En av mine favorittfilmer fra 80-tallet, er «Flashdance». Jeg så filmen som tolv-åring, mens jeg var på korpstur, underveis på en busstur på vei til Gøteborg. Om bord på bussen var også foreldrene mine og andre spilleglade korpsmusikanter. Vi reiste med ferge til Bournemouth i England.

«Flashdance» handler om 18 år gamle Alex og hennes lidenskap for dans. Hun bor i Pittsburgh, Pennsylvania, og jobber fulltid som sveiser for å forsørge seg selv, og hunden sin, mens hun bruker all sin fritid på dans. Dansescenene er uforglemmelige og filmmusikken bærer et herlig 80-talls preg over seg. Det var også litt gøy at den kvinnelige hovedkarakteren i filmen jobber som sveiser.




Innen entreprenørskaps-miljøet får jeg av og til at man må aldri si opp jobben som gründer før du er sikker på at du har inntekt. Jeg sa ikke opp min - jeg mistet den i fjor, som samtlige ansatte i bedriften hvor jeg jobbet. Det er en annen historie. Nå har jeg fullført teorikurs for truck, og har en plan om å gjennomføre praksistimene for truckkjøring, for å kunne avlegge førerprøven. Og skal søke jobb på lager, for inntektssikring for min egen del.

Av og til må man gjøre valg som en i utgangspunktet nok ikke ville ha gjort. Eller du må stå i situasjoner som er langt utenfor egen komfortsone. Det er det verdt, for å finansiere min egen lidenskap.

What a feeling!

 

«A girl’s gotta make a living.»

Alex, Flashdance, 1983